Gå til hovedinnhold

Auditolocomotiv

Det virtuelle og det fysiske: digitale, auditive automatoner, fiestaen, utformet i møte med tradisjonell pappsløyd blir til auditive og romlige installasjoner i bevegelse.

Prosjektet var (i søknaden som fikk avslag fra Kulturrådet) tenkt som møter mellom mellom det lydlige – audio – og det fysisk, programmerte – automaton – stedet i bevegelse – locomotion. Derfor Auditolocomotiv.

Se hvordan én "tapning" av prosjektet endte opp i praksis.

SKULPTURELT
Mekaniske artefakter med definerte, bevegelige funksjoner (Automatoner) er en fin måte å bygge bro mellom kunst, skulptur, teater, mekanikk, matematikk og koding. Måten å jobbe på er leken og utprøvende og gir på den måten positive  og innovative møter med teknologi. Hvis vi vil at elever skal forstå betydningen av de teknologiene som omgir oss i hverdagen er digitale automatoner en ideell måte å introdusere de grunnleggende konseptene og sammenhengene mellom det digitale og det fysiske.

Vi bygger i pappmache, om ikke resultatene blir helt som dette. Her er hensikten at deltakerne former sine digitale inspirasjonskilder i en fysisk, tredimensjonal form:



Arbeid med papir hadde større plass tidligere, kanskje som en følge av mer begrenset tilgang til materialer. Selv om denne tradisjonen åpenbart er holdt bedre i hevd i andre land, er det også en eksisterende, lang og ubrutt tradisjon i Norge. Denne tradisjonen og teknikkene kan imidlertid med fordel løftes frem, noe vi vil gjøre ved å koble dette til konstruksjon av automatoner og på den måten gi rom for både visualisering og besjeling av objekter – taktilt, visuelt og auditivt.


LYD
Videre vil vi jobbe med det auditive, for på den måten å gi liv til / besjele de tredimensjonale figurene.

Det å komponere med lyder er ikke i utgangspunktet så lett, men digitale samplere og muligheter for styring åpner for eksperimenterende som kan nærme seg grenselandet mellom lydkunst og musikk. Vi vil her la deltakerne eksperimentere med lyder som de finner i sin egen hverdag og kulturelle omgivelser, sample detet og styre avspillingen på ulike måter, en av metodene vi ønsker å la deltakerne utforse er euklidske rytmer:



Wouter Hisschemöller har laget en ny versjon av Euclidean Pattern Generator. En mer avansert versjon av noe ala Musedlabs Groove Pizza.

Videoen nedenfor sier et eksempel på tre euklidske rytmer som kombineres og manipuleres. Merk at det her er lagt til feedback for å gi tekstur til rent syntetsiske lyder – etter hvert trer noe som minner om den tradisjonelle munnharpen frem. Hovedpoenget er imidlertid at slike rytmer kan sendes videre, i form av et MIDI-signal. og dermed styre avspilling av helt andre lyder, via en sampler – Jon Hopkins kan tjene som et eksempel på hvordan dette blir del av musikk.

Rytmene er ikke poenget i seg selv, men snarere er dette et verktøy for å sette sammen lydsamples på en måte som danner interessante mønstre. Spennende å jobbe med og vår inngang til å finne ut litt om hva som rører seg i barn og unges "lydverden", som en kan jobbe med på mange forskjellige måter: Euclidean Pattern Generator (til venstre nedenfor) og Ableton Live Lite (til høyre) tjener her som eksempler.



Et eksempel på en rimelig sampler som kan styres via MIDI er Korg Volca Sample:

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Pappsløyd på spansk

Pappsløyd er noe av det som inspirerer prosjektet, og i Spania har de tatt godt vare på denne kunsten. Etterpå tenner de på det hele. Stor stas: Bålene gir i sin tur en referanse til Jostein Sandven (2019). Å kjenne seg i slekt med jorden  og med det også begrepet "natursløyd".

Hvordan forske på ungdomskultur

Foto:  www.maxpixel.net Prosjektet Auditolocomotiv vil undersøke ungdoms digitale kultur gjennom å involvere elever i et kunstprosjekt der de bringer inn elementer fra sine egne livsverdener. Livsverden (tysk Lebenswelt ) er et begrep som betegner den konkrete verden som hver av oss lever i. Begrepet ble klarest utviklet i fenomenologien , først av Edmund Husserl, som så livsverden som den individuelle bevissthetens levende horisont. Ungdomskultur og skole kan ses som motsetninger. Gert Biesta (2013) er en utdanningsforsker som ser undervisning som noe som kommer radikalt fra utsiden. Den tyske skoleforskeren Thomas Ziehe (2001) er inne på noe av det samme når han understreker betydningen av at skolen tilfører noe annet enn det som allerede ligger innenfor elevens erfaringsverden. Thomas Ziehe legger vekt på at barn og unge i mindre grad enn tidligere forholder seg til felles normer og referanser. – Tidligere ble finkulturen sett på som spesiell. Et tak over samfunnet