 |
| Foto: www.maxpixel.net |
Livsverden (tysk Lebenswelt) er et begrep som betegner den konkrete verden som hver av oss lever i. Begrepet ble klarest utviklet i fenomenologien, først av Edmund Husserl, som så livsverden som den individuelle bevissthetens levende horisont.
Ungdomskultur og skole kan ses som motsetninger. Gert Biesta (2013) er en utdanningsforsker som ser undervisning som noe som kommer radikalt fra utsiden. Den tyske skoleforskeren Thomas Ziehe (2001) er inne på noe av det samme når han understreker betydningen av at skolen tilfører noe annet enn det som allerede ligger innenfor elevens erfaringsverden.
Thomas Ziehe legger vekt på at barn og unge i mindre grad enn tidligere forholder seg til felles normer og referanser.
– Tidligere ble finkulturen sett på som spesiell. Et tak over samfunnet, som alle var forventet å strebe etter. I dag er populærkulturen fullt ut akseptert i alle samfunnslag, og finkulturen ses som noe for de spesielle. Hvis man ikke er interessert i finkulturen, forventes det ikke, at man er opptatt av den. Det er noe, man kan velge selv, sier Thomas Ziehe til det danske tidsskriftet Socialpaedagogen.
– Tidligere ble finkulturen sett på som spesiell. Et tak over samfunnet, som alle var forventet å strebe etter. I dag er populærkulturen fullt ut akseptert i alle samfunnslag, og finkulturen ses som noe for de spesielle. Hvis man ikke er interessert i finkulturen, forventes det ikke, at man er opptatt av den. Det er noe, man kan velge selv, sier Thomas Ziehe til det danske tidsskriftet Socialpaedagogen.
I prosjektet Auditolocomotiv får dette konskvenser: vi ønsker å utforske barn og unges digitale kultur gjennom en serie intervensjoner. Gjennom hver intervensjon skal elever på ulike klassetrinn delta i utviklingen av et kunstprosjekt. Det barn og unge selv bringer inn er det sentrale og det legges til rette for at deres eksisterende digitale praksis og personlige livsverdener kan komme til syne gjennom ideutvikling og verk som skal lages.
De personlige livsverdenene er forstått slik som Thomas Ziehe beskriver; flytende enheter hvor symboler ikke er selvoppfunnede, men livsnære. De er et selektivt utsnitt av virkeligheten og stykket sammen gjennom egne preferanser og vaner.
Vi vil samle informasjon og data gjennom selve den kunstneriske prosessen, fremfor tradisjonell observasjon, monitorering og undersøkelser. Vår tilnærming er preget av en forståelse for kunst som utforsker verden og utvider kulturens horisont og et syn på barn og unges estetiske praksiser som noe som vanskelig kan utforskes og forstås med det tradisjonelle “objektive” forskerblikket.
- Biesta, G. (2013) Å snakke «pedagogikk» til «education»: – Internasjonalisering og problemet med konseptuell hegemoni i studiet av pedagogikk. Norsk pedagogisk tidsskrift 97(3).
- Ziehe, T. (2001). De personlige livsverdeners dominans. Ændret ungdomsmentalitet og skolens anstrengelser. Uddannelse, 10.
Kommentarer