Lyden av Danmark

Lyden af Danmark er et prosjekt som ved hjelp av mobiltelefoner skal la danskene ta opp lyder når de ferdes utendørs. Siden lyder er flyktige, har ikke lyd spilt noen stor rolle i de faglige debattene om hva som definerer og preger den antropocene (menneskeskapte) tidsalder.

– Vi vet helt grunnleggende ikke hvilke lyder som omgir oss. Vi vet ikke hvordan natur- og menneskeskapte lyder er fordelt i Danmark, og vi har ingen forståelse av hvordan lydene påvirker oss. Det har vi behov for at Danmarks befolkning hjelper oss med å avsløre. Det er enkelt å delta – det krever bare en mobiltelefon og 30 sekunder av tiden din. Det er morsomt, og i tillegg har det stor betydning når vi skal ta stilling til hva slags lydmiljø vi ønsker oss i fremtiden, sier leder av forskningsprosjektet, Professor Carsten Rahbek fra Center for Makroøkologi ved Københavns Universitet.

Danmark vil med dette bli verdens første land med et nasjonalt lydkart. Målet med prosjektet er å innhente data til et bredt spekter av forskningsområder innen både natur, helse og miljøøkonomi. I tillegg til forskning er den kommende lyddatabasen også interessant for den danske lydbransjen, for eksempel høreapparatindustrien.

– Vi satser på å få 30 sekunders opptak fra opptil 100.000 dansker. I starten er den kunstige intelligensen stokk dum, og derfor ber vi samtidig innbyggerne om å hjelpe til med å beskrive hva det faktisk er man kan høre på lydopptakene deres, sier Carsten Rahbek.



Lydene som danskene tar opp, samles i en database hvor programvare sorterer alle lyddata. Programvaren vil analysere lydene og med tiden lære seg å skille mellom natur- og menneskeskapte lyder.

– Nettverket er implementert i Python med bruk av TensorFlow-frameworket fra Google. Det er basert på en jobb som er foretatt av en gruppe fra Google. De har tatt en VGG-modell, som egentlig er konstruert for bildegjenkjenning, og tilpasset den til å se på spektrogrammer av lyder i stedet for, og på den måten få den til å klassifisere lyder, forteller spesialkonsulent Martin Ordell Sørensen hos DTU Compute, som står for dataanalysen av de mange lydopptakene.

– Akkurat nå fokuserer vi på de opptakene som mennesker kan høre og oppfatte. Men vi får en enorm infrastrukturdatabase som er unik i hele verden. Alle andre lyddatabaser er laget ett sted på ett tidspunkt, mens vi her får en geografisk og tidsmessig variasjon som ikke eksisterer i dag. På sikt håper vi at for eksempel høreapparatprodusenter kan utnytte lyddatabasen til å filtrere bort de unødvendige lydene, og fokusere på de lydene som er viktige for høreapparatbrukere, sier Carsten Rahbek.



Kilde: TU.no